FORSTYRRET FILMSALONG inviterer dere alle til å markere til markere spooky season med oss og tre spesielt utvalgte filmer om blodsugere!FORSALG OG SPILLETIDER:
17:30: INNOCENT BLOOD (35mm)
https://www.cinemateket.no/filmer/innocent-blood
19:45: VAMPIRES (35mm):
https://www.cinemateket.no/filmer/vampires
22:00: BLOOD FOR DRACULA:
https://www.cinemateket.no/filmer/blood-for-dracula
70,-/100,- Pr. film. Ingen fellesbillett.
INNOCENT BLOOD:
Vampyren Marie har funnet veien fra Frankrike til Pittsburgh, der hun melankolsk grunner over elskeren hun akkurat har spist. Hun bestemmer seg for å utvide sin gastronomiske horisont: Tiden er inne for noe italiensk. Dette fører henne til den brutale mafiasjefen Sal The Shark og gjengen hans. Hun blir kjent med Sal og møter undercoveragenten Joe som har infiltrert gjengens rekker. Uheldigvis går middagsdaten med Sal skeis, og Marie, for ikke å snakke om Pittsburgh, har et helt sett med nye problemer å forholde seg til i det nettene blir lange og særdeles blodige.
Innocent Blood er der vampyr- og gangsterfilm møtes. Regissør John Landis, bedre kjent for The Blues Brothers, musikkvideoen til Michael Jacksons «Thriller» og An American Werewolf in London gir oss her en svart komedie med blod, romantikk og sex. Innocent Blood er full av referanser til både klassiske og obskure horrorfilmer. I rollene finner vi Anne Parillaud fra La Femme Nikita som Marie og Robert Loggia som Sal. Loggia leverer et mørkt, men også komisk portrett av mafiahøvdingen som får sin verden snudd på hodet. Blant gjengmedlemmene ser vi en rekke kjente fjes som senere skulle skrive seg inn i TV-historien gjennom The Sopranos. Se også opp for en rekke kjente navn fra horrorsjangeren i småroller og cameoopptredener.
Innocent Blood var en del av vampyrbølgen som startet på midten av 80-tallet med titler som Fright Night og The Lost Boys, og eksploderte med suksessen til Francis Ford Coppolas Dracula. Utover 90-tallet kom filmer som Interview with the Vampire, From Dusk till Dawn, Buffy the Vampire Slayer (floppen som ble grunnlaget for seriesuksessen), Blade, Cronos, og John Carpenters Vampires, som skal vises samme kveld som Innocent Blood.
Innocent Blood skapte ingen køer utenfor kinoene, men har blitt en kultfilm med sin visuelle oppfinnsomhet, blodige tradisjonelle effekter og beksvarte humor. Vi finner også et påfallende ekko fra Innocent Blood i den langt mer anerkjente Låt den rätte komma in av Tomas Alfredson.
VAMPIRES:
Jack Crow er en hardbarket og kynisk vampyrjeger som utrydder vandøde på oppdrag fra den katolske kirken. Sammen med et jaktlag bestående av utskudd reiser han fra reir til reir. Jobben fører dem til New Mexico, der de etter nok et vellykket oppdrag tar inn på et nedslitt motell for å feire med børst og prostituerte. Dessverre har vampyren Valek andre planer og krasjer festen på spektakulært og blodig vis. Med ett er rollene som bytte og jeger snudd på hodet. Det viser seg at Valek er i New Mexico på jakt etter et relikvie som kan gi vampyrene muligheten til å gå ut på dagtid. Jack flykter med vennen og kollegaen Montoya, Father Guiteau og Katrina, som var på festen og nå er i ferd med å forvandles til vampyr.
Vampires er en westernvampyrfilm der Carpenters stilsikre regi kombineres med inspirasjon fra Sam Peckinpahs kynisme og brutalitet. Den blodige filmen fikk 18-årsgrense av Statens filmtilsyn her hjemme. Kun få år tidligere ville filmen neppe ha sluppet gjennom nåløyet uten omfattende inngrep, om den i det hele tatt hadde blitt tillatt. Dette er et eksempel på endringene i norsk filmsensur på nittitallet.
Vampires tar utgangspunkt i romanen Vampire$ av John Steakley, og dreieboken ble skrevet av Don Jakoby, manusforfatteren bak edderkoppskrekkfilmen Arachnophobia og Death Wish 3 (!). Dette var heller ikke Jakobys første erfaring med vampyrer, da han sammen med Dan O’Bannon, manusforfatteren til Alien, skrev manuset til romvampyrfilmen Lifeforce, som ble regissert av Tobe Hooper (mannen bak Motorsagmassakren). Samtidig jobbet Dan Mazur med et filmmanus basert på Vampire$ for produksjonsselskapet Largo Entertainment. Carpenter løste den potensielle floken ved å kombinere de to manuskriptene, selv om Jakoby fikk krediteringen.
Som nesten alltid får vi filmmusikk komponert av Carpenter selv, der hans karakteriske, stemningsfulle synthriff møter country, blues og sørstatsrock, som passer perfekt til filmens blodige, støvete og bekmørke univers. Filmen fikk ved lansering en svært blandet mottagelse av kritikere og fans. Der noen finner filmen ufokusert og usammenhengende, trekker andre frem Carpenters visuelle stil, den mørke humoren og rolleprestasjonen til James Woods i en av hans få helteroller. Dette bidro til at filmen ble en knapp suksess på kino, men gjorde det sterkt på hjemmevideo. Vampires står igjen som en av de siste betydningsfulle filmene til Carpenter, med hans favorittemaer som religion, paranoia, USA, westerns, monstre og outsidere. En film som på mange måter fungerer som en oppsummering av hans karriere som regissør.
BLOOD FOR DRACULA:
Dracula har problemer – Romania er nesten tom for jomfruer. Søsteren hans går inn i en dvale grunnet den akutte blodmangelen, selv er han »døende». Heldigvis har hans foretaksomme hovmester Anton løsningen, og de begir seg til Italia, der landets katolske tro garanterer for tilgangen til jomfruelig pikeblod. Straks etter ankomsten får Anton og Dracula nyss om den fallerte markien di Fiores pengeproblemer og ikke minst adelsmannens fire unge og vakre døtre. Samtidig sørger den kommunistiske vaktmesteren på det fallerte familiegodset for at to av døtrene bryter ned klasseskiller i sengen hans. Dracula ønskes velkommen av di Fiore og hans kone, som ser dette som en gylden anledning til å få familien økonomisk på fote. Det som for Dracula ser ut til å bli et smakfullt måltid, utvikler seg til en grotesk og blodig klassekamp.
Paul Morrissey var et utskudd selv blant frikerne på Warhols Factory. Han var en konservativ katolikk midt i den seksuelle revolusjonen, en mann med dyp skepsis til sex, drugs and rock ‘n’ roll – selv om han var manager for Velvet Underground. Men Morrissey nærte en dyp kjærlighet til de som befant seg på samfunnets ytterkant. Dette kom frem i filmer som Flesh, Trash og Women in Revolt, der Morrissey ga fremtredende roller til Factory-profiler som Candy Darling, Holly Woodlawn og Jackie Curtis, ofte mot selveste hingsten i Andy Warhols menasjeri, Joe Dallesandro, som i kveldens film spiller den virile kommunisten Mario.
Morrisseys tidlige filmer foregriper på mange måter Dogme-bevegelsen med location-opptak, naturlig lyssetting og skuespillere fra miljøene filmene skildrer. Bruddet med denne stilen kom med Flesh for Frankenstein og kveldens film. Roman Polanski mente at Morrissey ville være den rette å regissere en 3D-versjon av Frankenstein, og Morrissey fikk et møte med den legendariske italienske produsenten Carlo Ponti. Under dette møtet åpnet Ponti lommeboken og finansierte ikke bare Flesh for Frankenstein, men også Blood for Dracula. Innspillingen av Blood for Dracula startet rett etter at Flesh for Frankenstein var ferdig.
Selv om filmene var italienske produksjoner, bestemte Morrissey seg for å ta opp dialog på settet fremfor å etterdubbe den, slik det var vanlig i italiensk filmproduksjon på denne tiden. Stefania Casini, senere en av de store scream queens i italiensk skrekkfilm, måtte derfor ta et lynkurs i engelsk for rollen som en av markiens døtre. Hennes markante italienske aksent står i sterk kontrast til Joe Dallesandros gatedialekt fra New York. Markien blir portrettert av Vittorio De Sica, regissøren av den legendariske klassikeren Sykkeltyvene, mens hans kone spilles av Maxime McKendry, en tidligere kodeknekker som jobbet på Bletchley Park under krigen, senere kleptoman, kokk og adelskvinne. I øvrige småroller finner vi Roman Polanski og hans manusforfatter Gérard Brach som lokale helter på et vertshus.
Som med Flesh for Frankenstein, ble Blood for Dracula lansert i flere land, deriblant i Norge. Her fikk de titlene Andy Warhol’s Frankenstein og Andy Warhol’s Dracula. Ifølge Morrissey hadde Warhol nærmest ingenting med filmene å gjøre, men navnet garanterte distribusjon. Tilbake i Italia fjernet produsent Carlo Ponti Paul Morrissey fra plakaten og førte i stedet opp Antonio Margheriti som regissør. Motivet var å oppnå økonomiske fordeler som italiensk film, men både Margheriti og Ponti ble senere stilt for retten for dette.
Blood for Dracula er en motsetningsfylt fortelling, der Morrisseys konservative, men humanistiske verdenssyn møter undergrunnsfilm, klassisk Hollywood og syttitallets blodige, italienske sjangerfilm.
Event venue
Cinemateket i Oslo, Dronningens gate 16, 0152 Oslo, Norge, Oslo, Norway
Tickets
Concerts, fests, parties, meetups — all the happenings, one place.