Name: Påskekonsert med Aivis Greters 26. og 27. mars
Start: 2026-03-26T19:00:00+01:00
End: 2026-03-26T21:00:00+01:00
Location: Oslo Konserthus

$P\u00e5skekonsert med Aivis Greters 26. og 27. mars$

Aivis Greters dirigerer Oslo-filharmoniens kor og orkester i Johannes Brahms’ kontrastfylte Schicksalslied, Pēteris Vasks’ meditative The Fruit of Silence og Igor Stravinskijs kraftfulle Salmesymfoni. Påskekonserten byr også på urfremføringen av Herman Vogts orkesterverk Lux Manifesta.
Tittelen på verket Lux Manifesta av Herman Vogt (f. 1976) kan oversettes med "manifestert lys" / "åpenbart lys". Lysmetaforen er sentral i verket, med referanse til skapelsen, Jesu' lære og kristendommens sentrale troselementer.
Verket har fem deler med titler inspirert av det apokryfe Thomasevangeliet, Bachs Matteuspasjonen og ulike bibelske tekster. Den siste delen heter "Our Lasting Peace; May He Find Rest in Me" og er utformet som en bønn.
Verket er basert på et verk for orgel (Light Shall Shine Out of Darkness), og har sin uroppføring med Oslo-filharmonien i denne versjonen for orkester.
Pēteris Vasks (f. 1946) var en godt bevart hemmelighet i hjemlandet frem til Latvia ble selvstendig i 1991. De siste tiårene har stadig flere lyttere verden over åpnet ørene for Vasks’ unike kombinasjon av latvisk folkemusikk, minimalisme og åndelig tematikk.
Vasks skrev The Fruit of Silence, på norsk “Stillhetens frukt” i 2013, til en bønn av Mor Teresa: “Stillhetens frukt er bønn, bønnens frukt er tro, troens frukt er kjærlighet, kjærlighetens frukt er tjeneste, tjenestens frukt er fred.”
Sommeren 1868 besøkte Johannes Brahms (1833–1897) en venn i Oldenburg. Tidlig en morgen studerte han vennens bokhylle og kom over en bok med dikt av Friedrich Hölderlin. Særlig diktet Hyperions Schicksalslied, hentet fra romanen Hyperion, gjorde sterkt inntrykk på komponisten.
Samme dag skisserte Brahms det som tre år senere skulle bli hans Schicksalslied for kor og orkester. Diktet beskriver først den idylliske tilværelsen i det hinsidige, så menneskehetens miserable tilværelse. Kontrastene i Brahms’ musikk er like intense som i Hölderlins dikt.
“Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop, vær ikke døv når jeg gråter! For jeg er en hjemløs hos deg, en fremmed som alle mine fedre.” Slik lyder den norske oversettelsen av versene fra Salme 39 som åpner Salmesymfonien av Igor Stravinskij (1882–1971).
På 1920-tallet vendte Igor Stravinskij tilbake til og fornyet sin kristne tro etter å ha distansert seg fra den i mange år. Salmesymfonien fra 1930 tar utgangspunkt i tre av salmene fra Bibelen, Salme 39, 40 og 150, og er et av komponistens mest særpregede og personlige verk.