Advertisement
Kunstnere har alltid forhandlet sitt forhold og sin uavhengighet til politiske og religiøse makter. I det 20. århundre finnes det mange eksempler der kunstnere til tider samarbeidet med både motstandsbevegelser og undertrykkende regimer, noe som skapte motstridende forventninger om lojalitet og mistillit fra makthaverne og samfunnet for øvrig.
På 60- og 70-tallet oppstod en ny bølge av politisk kunst, fra minimalistisk anti-institusjonell praksis til konseptuelle gester som utfordret og latterliggjorde kunst laget for eliten og direkte uttalelser som konfronterte status quo, eller ble gjort i solidaritet med en politisk sak.
Dette rommet med konstant friksjon og paradokser skapte vår moderne forståelse av kunstnerisk frihet og armlengdes avstand. Med alt dette i bakhodet, hva er statusen til kunstnerisk frihet i dag, og hva kan kunstnere gjøre for å motvirke fascismens fremvekst?
I panelet:
Victor Lind
Gelawesh Waledkhani
Katrine Dirckinck-Holmfeldt
Moderator:
Ina Blom
Om paneldeltakerne:
Victor Lind er en av etterkrigstidens viktigste norske kunstnere, og han har hatt en stor innflytelse på yngre kunstnerkolleger. På 70-tallet var han et fremtredende medlem av GRAS- gruppen som stod for en politisk og sosialt bevisst kunst med dype røtter i venstresiden, og med tydelig motstand mot Vietnamkrigen og kapitalkreftenes herjinger.
I senere år er Victor Lind kjent for å ha arbeidet med en rekke historier knyttet til behandlingen av de norske jødene under andre verdenskrig, og da ikke minst i forbindelse med det manglende oppgjøret med enkelte av dem som bidro til at norske jøder ble sendt ut av landet og drept i tyske konsentrasjonsleirer. Her står Linds skulpturportrett av politiinspektør Knut Rød i særstilling som et av de mektigste politiske kunstverk i nyere norsk kunsthistorie.
Han deltar i Høstutstillingen 2025 med «Landskap» (2022), som problematiserer USAs innflytelse med sine 12 militærbaser i Norge.
Gelawesh Waledkhani har i lang tid dokumentert og fremhevet i sin kunstneriske praksis den kurdiske bevegelsen som har omdefinert eller gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsborger, og modige kriger i frontlinjen.
I 2020 har Gelawesh utstilt Rojava: The Women’s Revolution (Kultur Mesen) som er et portrett av kurdiske frihetsforkjempere. Verket er tegnet med følgende sitat: «A society can never be free
without women’s liberation». Sitatet er av Abdullah Öcalan, grunnleggeren av PKK, ideolog og forfatter. Hans arbeid fremmer jineologi – en filosofi og bevegelse som ønsker å bygge demokrati,
sosialisme, økologi og feminisme, med utgangspunkt i ordet Jin – kvinne – Jiyan – liv – og Azadi – frihet. Verket ble forsøkt sensurert.
Hun er en del av Høstutstillingen 2025 med verket «The Colour of Paradise», som refererer til det viktigste ikonet i jesidienes religiøse kultur – påfugleengelen Melek Taus.
Katrine Dirckinck-Holmfeld er billedkunstner, uavhengig forsker og pedagog, og medlem av forskningskollektivet Uncertain Archives. Hun jobber på tvers av medier og i samarbeid med ulike miljøer, og bruker lyd-, videoinstallasjoner, performance og tekst for å utforske rester av ødelagte historier og sette sammen fragmentene deres til nye komposisjoner. Hun har en doktorgrad fra Institut for Kunst og Kulturstudier, Københavns Universitet (2015).
Hennes kunstneriske forskning utforsker fragmenter av kulturminner, kolonihistorier og migrasjon innebygd i det bygde miljøet, i offentlige rom og i arkiver, og presentert i videoinstallasjoner. Performative presentasjoner og publikasjoner inkluderer: Voices in the Shadows of Monuments (2022); Whose Gold is This? (2022); Archives that Matter (2018–19), Entangled Archives (2020–22), Rematerialisation (2022), Reroutings (2022).
Ina Blom er professor ved Institutt for filosofi, klassiske fag, kunsthistorie og idéhistorie ved Universitetet i Oslo og gjesteprofessor ved Institutt for kunsthistorie, Universitetet i Chicago. Hennes forskningsfelt er moderne kunst/samtidskunst med særlig fokus på forholdet mellom kunst, teknologi og media.
Bokpublikasjoner inkluderer On the Style Site: Art, Sociality and Media Culture (2007/2009)., The Autobiography of Video. The Life and Times of a Media Technology (2016) og Houses to Die In and Other Essays on Art (2022). On Following. Straight Lines and Infrastructural Sensibilities, er under utgivelse fra University of Chicago Press. Ina Blom er også en hyppig bidragsyter til Artforum, Afterall, Parkett og Texte zur Kunst.
Advertisement
Event Venue & Nearby Stays
Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, 0167 Oslo, Norge, Oslo, Norway
