Name: Nyttårskonsert: Paris møter Wien 6. og 7. januar
Start: 2026-01-06T19:00:00+01:00
End: 2026-01-06T21:00:00+01:00
Location: Oslo Konserthus

$Nytt\u00e5rskonsert: Paris m\u00f8ter Wien 6. og 7. januar$

Paris og Wien var Europas musikkmetropoler på 1800-tallet og inspirerte hverandre med elegant dansemusikk og humørfylte operetter. François-Xavier Roth dirigerer Oslo-filharmonien i et nyttårsprogram som kombinerer Strauss-valser med franske komponister som foredlet og forlenget impulsene fra Wien.
Wienervalsen tok form i hendene til Johann Strauss den eldre, men det var sønnen Johann Strauss den yngre (1825–1899) som gjorde den til et internasjonalt fenomen. Med valser som An der schönen blauen Donau (1866) og Wein, Weib & Gesang (1869) og annen dansemusikk som Tritsch-Tratsch Polka (1858) ga han Wien en musikalsk arv som lever i beste velgående.
Parallelt med at wienervalsen tok av, vokste det frem en ny populær sjanger i Paris. Tyskfødte Jacques Offenbach (1819–1880) skrev nesten 100 operetter fra 1850-tallet og utover, og Johann Strauss d.y. var en av dem som tok sjangeren til Wien med stor suksess. Barcarolle er fra Offenbachs siste og mest berømte operette, Hoffmanns eventyr (1880).
Émile Waldteufel (1837–1915) fikk tilnavnet “den franske Strauss” og ga den wienerske valsetradisjonen et lettere, fransk tilsnitt. Hans mest kjente verk, valsen Les Patineurs, på norsk Skøyteløperne (1882), hentet inspirasjon fra skøyteløp i Boulogneskogen, en park i Paris. Grande Vitesse (1876), eller Høy hastighet, er en galopp, en danseform med røtter i Paris.
Franske opera- og orkesterkomponister lot seg også inspirere av wienervals, som Camille Saint-Saëns (1835–1921) i Valse fra operaen Le Timbre d’argent. Andre høydepunkter fra periodens franske orkestermusikk er Emmanuel Chabriers (1841–1894) Joyeuse Marche (1888) og Ambroise Thomas’ (1811–1896) Ouverture til Mignon.
Maurice Ravel (1875–1937) skrev orkesterverket La valse like etter første verdenskrig og Wiens fall som mektig keiserby. Mange av de første lytterne hørte mørke undertoner og oppfattet stykket som en beskrivelse av wienerkulturens sammenbrudd. Ravel benektet dette – for ham var La valse en hyllest av Wien og av dens berømte wienervals.