Advertisement
Velkommen til nye utstillinger i Kunstnerforbundet med kunstnerne Elise Storsveen, Elisabeth Mathisen og Jens Hamran!Utstillingene åpner dørene torsdag 4. mars kl 13:00-18:00 og vil stå frem til 11. april. For informasjon om åpningstider, følg med på våre nettsider.
I tråd med retningslinjene for smittevern vil det ikke bli holdt noe åpningsarrangement og antall besøkende som samtidig kan oppholde seg i galleriet er svært begrenset. For å unngå kødannelse oppfordrer vi besøkende til å se utstillingene spredt over hele utstillingsperioden.
____________________________________________
Elise Storsveen
Et sted mellom 2d og 3d
Skulpturparken og Arbeidsrommet
04.03.–11.04.2021
Elise Storsveens utstilling "Et sted mellom 2d og 3d" finner sted i to av Kunstnerforbundets rom som oftest omtales som Overlyssalen og Vindussalen. For anledningen har Storsveen valgt å omdøpe salene til Skulpturparken og Arbeidsrommet. På denne måten skaper Storsveen rom for en levende fantasi som utfordrer de etablerte skillelinjene mellom produksjon og presentasjon. Storsveens praksis er en undersøkelse av det eksplosive i det som skjer mellom ideen og materialet: Hvor slutter skissen og hvor begynner verket? Hvordan skape en arbeidssituasjon som bevarer ambivalensen i det endelige? Storsveen åpner for en hemningsløs tolkning av begrepsnyanser mellom arbeidet og det å arbeide.
Gjennom en skulpturell bearbeiding av former som befinner seg midt mellom det todimensjonale og det tredimensjonale skaper Storsveen arbeider som oppfordrer oss til å bruke hele kroppen for å se. Skulpturene endrer både karakter og motiv når vi beveger oss rundt dem. Lette og billige lillafargede isolasjonsplater er møysommelig skåret ut i flate abstrakte og figurative former. I demontert og flatpakket tilstand er skulpturene enkle å håndtere, noe som skaper rom for en autonom kunstnerisk praksis. I Storsveens praksis er teorien og filosofien ofte likestilt med konkrete spørsmål av praktisk karakter, og hun løfter i sine arbeider frem de mange små valgene som definerer hvorvidt et resultat blir gitt på forhånd. Skulpturene er sparklet med sandsparkel, noe som får dem til å se ut som betong. På utsiden er arbeidene mettet av intense farger i pulverpigment. Til utstillingen ønsket Storsveen å arbeide med store monumentale skisser og i Kunstnerforbundets Skulpturpark blir det uklart hvorvidt arbeidene fungerer som skisser til skulpturer eller som skulpturer som skisser.
Storsveens praksis dreier seg om å stille seg lyttende til omgivelsene og til å vri og vende på etablerte konsepter og prinsipper. På denne måten benytter hun seg av grunnleggende spørsmål knyttet til form, materialitet og konstruksjon som verktøy for å kunne tilnærme seg tema som menneskekroppen, historiske hendelser og samfunnsaktuelle spørsmål om tiden vi lever i. I Arbeidsrommet (vanligvis omtalt som vindussalen) møtes vi av en stilisert arbeidssituasjon hvor skulpturer testes ut og hvor bananer får en monumental støttefunksjon. I Storsveens praksis er referansene mange og hun deler aktivt sine undersøkelser gjennom alt fra tekster til sosiale medier. Arbeidsrommet fremstår på denne måten som et fysisk og billedlig portrett av notater, tankerekker og kunstneriske undersøkelser, den delen av utstillingen som sjelden blir presentert for publikum.
Elise Storsveen (f. 1969) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Storsveen har hatt separatutstillinger ved steder som Kunstbanken Hedmark Kunstsenter (2020), SOFT Galleri (2019, 2012), Akershus Kunstsenter (2019), Galleri Entrée (2016) Kunstnernes Hus m/Jon Gundersen (2014), Kunstnerforbundet (2013, 2005) Fotogalleriet (1999) og UKS (1998) for å nevne noen. Hun har deltatt i gruppeutstillinger på blant annet Kunsthall Oslo (2020, 2019), Munchmuseet (2019), Kunsthalle Vienna, Wien (2017), Kunstnernes Hus, Oslo (2017), Malmö Konsthall (2017), KODE (2011 og 2001), Nasjonalmuseet i Oslo (2010) og Bergen Kunsthall (2002). Storsveens arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet, KODE, Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Hun står også bak en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag, deriblant ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, St. Olavs Hospital i Trondheim og Litteraturhuset i Oslo. Storsveen er kjent for fanzinen Album med Eline Mugaas og har kuratert en rekke utstillinger, blant annet En heftig opplevelse for et ungt sinn på Henie Onstad (2020) og Hold stenhårdt fast på greia di sammen med Eline Mugaas og Kunsthall Oslo på Kunsthall Oslo (2013).
____________________________________________
Elisabeth Mathisen
Sorgarbeider
Kabinettet
04.03.–11.04.2021
Da Elisabeth Mathisen begynte på Statens Kunstakademi i 1989 var det ved det som den gang het grafikkavdelingen. Senere gikk hun over til andre linjer og andre uttrykk, i hovedsak performance, video, tekst og tegning. Arbeidene til Mathisen binder kropp, språk, handling og gjenstander sammen og viser til noe allmenngyldig og mellommenneskelig. Som forholdet vårt til det å være i en kropp, til å betrakte og reflektere, til nærhet, kjærlighet og tap. Men også det umiddelbare vi omgir oss med i hverdagen og som vi fyller livene våre med. Hjemmet vårt, tingene våre og det vi gjør i løpet av en dag. Mathisen lager kunst om det store i det lille, det altomfattende i det spesifikke, det poetiske i det prosaiske, uansett hvilken form hun arbeider i.
Motivene i Sorgarbeider er gjenkjennelig for oss. Øyne, munn og hender, eller omsatt til handling; Å se, å snakke og å kjenne er menneskenes eldste kommunikasjonsformer, og er gjengitt i alle kunstformer uansett tid og sted. Også de abstrakte formene i bildene er noe vi forstår uten at vi nødvendigvis kan gi de ord. Kanskje er de fragmenter av noe vi har sett eller drømt, en lyd eller en lukt, former vi har møtt i naturen eller skulpturer vi har kjent på, og som sitter som et minne i hendene våre. Sorg er universelt, og noe vi alle vet hva er, og i Mathisens bilder samles de abstrakte formene og de menneskelige fragmentene til et billedspråk som beveger seg på tvers av geografiske og kulturelle grenser.
Tittelen Sorgarbeider forteller om livserfaring og arbeide. Den som har mistet noen og opplevd sorg, vet at sorgen ikke bare er en tilstand, men en prosess som krever vilje, styrke og gjentagelse over tid. Noen av de samme kvalitetene vi fyller ordet arbeid med. Et arbeide er det kunstnere ofte kaller noe de lager, i motsetning til er kunstverk. Et kunstnerisk arbeide er knyttet til en handling, det er underveis, mens et verk beskriver noe ferdig og opphøyd. I Sorgarbeider blir bevegelsen og arbeidet i sorgprosessen en parallell til konsentrasjonen og den fysiske presisjonen det kreves av kunstneren for å sette en nål i en sinkplate og trekke en linje uten å skisse først. I Sorgarbeider blir linjen i platen ikke bare en speilvendt strek som krever tid og tilstedeværelse, den etterlater seg også et sår i en overflate. Når platen har vært varmet opp, valset inn med sverte, og sendt gjennom en presse, blir streken et avtrykk av en prosess.
I sin forrige utstilling i Kunstnerforbundet i 2015, viste Elisabeth Mathisen tegninger som tok for seg tid, sirkulasjon, syklus og gjentagelse med utgangspunkt i en bisverm. Fra tegningene kunne vi som betraktere forstå at biene flyr i spiraler. Som kjent er en spiral en sirkel som gjentas men aldri er den samme, den fornyer seg med hver runde. Slik mat blir kompost eller gjødsel som igjen blir mat over tid. Også i disse arbeidene er det spiraler, men mindre synlige enn da de fortalte om bienes bevegelser, denne gangen viser de til hvordan sorgen beveger seg med tiden.
Tekst av Lotte Konow Lund, februar 2021
Elisabeth Mathisen (Født 1961, Oslo) bor og arbeider i Fredrikstad. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Forfatterstudiet ved UIT, Tromsø. Blant separatutstillinger kan nevnes Fredrikstad Kunstforening, Fredrikstad (2019), Østfold Kunstsenter, Fredrikstad (2016), Kunstnerforbundet, Oslo (2015), Kunstbanken Kunstsenter Hedmark (2011), TWT - The White Tube, Tøyen T-banestasjon, Oslo (2008) The Wapping Project, London (2006), Stenersenmuseet, Oslo (2005) og Sogn og Fjordane Kunstsenter, Førde (2004), i tillegg til en lang rekke gruppeutstillinger i inn- og utland. Arbeidene hennes er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Fredrikstad Kommune, Preus Museum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, OsloMet Kunstsamling, Kunst på arbeidsplassen og Oslo kommunes kunstsamling.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd.
____________________________________________
Jens Hamran
ZZZ
Salene i 2. etasje
04.03.–11.04.2021
Fete strøk med maling mettet med pigment bygges lag på lag i Hamrans arbeider. Motiver dukker tidvis opp mellom fargefeltene i et øyeblikks her og nå, før de kan synes å forsvinne så fort du fester blikket. Abstrakte former kjemper om oppmerksomheten mellom spor etter grove pensler og små tilsynelatende ubetydelige detaljer som kan synes å vibrere i flaten. For Hamran er det å male bilder et forsøk på å holde fast en fornemmelse av noe bestemt som man ikke vet hvordan ser ut. Maleriene innehar ulike tempo og flere stadier av konsentrasjon og fokus. De både dveler og haster avgårde samtidig, og fremstår like skisseaktige som de er komplette. Motivene oppstår og unnslipper under maleprosessens utålmodige skiftninger. Den flyktige tilstanden kan nesten minne om en form for drømparalyse: en tilstand hvor drømmen kommer til liv i våken tilstand.
Arbeidene skildrer tiden tilbragt på atelieret i en periode hvor begrep som hverdag og arbeid har fått en helt ny betydning. Hamrans praksis har i stor grad tatt utgangspunkt i nettopp hverdagen, og i en hverdag preget av restriksjoner, frykt og avstand forteller Hamrans malerier om atelierarbeidet som et holdepunkt og en kontinuerlig øvelse. Øvelsen handler om det å se og å handle, å flyte og å svømme og i det å skissere på et motiv helt til det forsvinner foran øynene dine.
Jens Hamran (f.1963) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi og Kunstakademiet i Helsinki. Blant separatutstillinger kan nevnes Galleri LNM (2017), Kunstnerforbundet (2014, 2008, 2002) og Galleri BOA (2013). Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, senest ved Trafo Kunsthall (2021), Eidsberg Kunstforening (2020) Kulturbadet, Sandnessjøen (2019), LNM (2018) og Munchs Hus, Haugar Vestfold Kunstmuseum, med &Co. (2018). Arbeidene hans er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Arendal Kommune, Statoil/Hydro, Aust-Agder Fylkeskommune, Bjørnsonhuset, Molde, Mesta, Oslo, Sørlandets Kunstmuseum og Finanstilsynet. Hamran er medlem i kunstnergruppen &Co sammen med Patrik Entian og Aleksi Wildhagen.
Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Advertisement
Event Venue & Nearby Stays
Kunstnerforbundet, Kjeld Stubs gate 3, Oslo, Norway