4-6 June 2021
Hours: 12:00 – 18:00
Lenght of the film: 15 min
In cinema, an “insert” is a shot which emphasises a detail: a close-up of someone’s hand stealing something, say, or the ticking timer of a bomb. An insert shot is a kind of pointing, on the part of the filmmaker: it directs our attention to an object or a gesture which is crucial, somehow, to our understanding of the plot.
Daisuke Kosugi’s new short film might seem at times to be composed entirely of insert shots. There are everyday objects: a smooth round pebble; a sticky sweet in a handkerchief; a canvas bag with Japanese writing on it; a ceramic cup; a pair of felt slippers. And then there are the close-ups of small gestures and movements, especially of hands: beckoning, forbidding, obsessively tapping a rhythm... These images all bring with them a suggestion of significance, as if they were hinges to memories, but the overall narrative remains tantalisingly elusive. As the voiceover puts it, “details of the periphery repeat themselves again and again, whilst the centre of the event takes place somewhere else.”
There seem to be at least three strands to the film: We see a young girl in what seems to be rural, mid-century Norway. We see a slightly older Japanese schoolgirl, also in period clothes, hiding in a tunnel. We see an androgyne person, perhaps in their twenties, in a contemporary domestic setting (a bathroom, a kitchen). Who are these people? They seem to belong to different places and times – do they even share one story? The voiceover, meanwhile, seems indeterminate: it might belong to one of the characters on screen, or all, or none.
"All that goes before forget" is a film about repetition, and which itself demands repeated viewings. As the voiceover says: “every day progresses, little by little, even as it repeats.” Slowly, over multiple viewings, we may begin to let go of our desire for a single narrative (a centre) and instead find other forms of connection – rhymes between the different strands of image and sound, echoes of objects and gestures, thresholds and barriers. If there are several broken stories interwoven here, then perhaps what they really have in common are their gaps, their forgettings. This points also to the film’s suggestively ambiguous title, which seems to offer two very different possible interpretations: everything that occurs before forgetting, or, forget everything that came before.
Kosugi’s previous work has often drawn on his own family history. Deep research into his relatives’ lives was transformed, in each case, by a combination of portraiture, documentary, choreography and fiction. In "All that goes before forget", Kosugi’s initial inspiration was again a family member’s stories – his grandmother’s accounts of surviving a bombing raid in wartime Japan – but he began to find connections between her difficult memories and those of other people with very different life histories, including his own. The final film marks a new development of his work, moving deeper into fiction as a form for speculating about the events that might define a life, while simultaneously defying our ability to narrate them.
BIO Daisuke Kosugi
Born 1984 in Tokyo, lives and works in Oslo. Incorporating performance, text, sound, and sculpture, Kosugi utilizes video as his primary medium to produce work that focuses on dislocated subjectivity in a normalized social milieu. Recent solo exhibitions include Jeu de Paume in Paris; CAPC musée d’art contemporain de Bordeaux, Museo Amparo Puebla in México and Fotogalleriet in Oslo. Kosugi’s work has been exhibited widely in Norway and in various international institutions including Centre Pompidou in Paris, Whitechapel Gallery in London, Bonniers Konsthall in Stockholm.
The text on the exhibition is written by Mike Sperlinger.
The film is a commissioned work for Volt.
Co-commissioners are MOMENTUM 11 – HOUSE OF COMMONS and The Museum of Contemporary Art Tokyo.
The film has received funding from Billedkunstnernes Vederlagsfond, Fond for lyd og bilde, the Arts Council Norway, OCA and the City of Oslo via BOA, visual artists in Oslo and Akershus. Daisuke Kosugi has received the Hordaland Art Centre’s production grant from Bildende Kunstneres Hjelpefond.
Volt’s programme in 2021 is funded by the City of Bergen, the Arts Council Norway, Public Art Norway (LOK) and Vestland County Council (KUP).
http://www-v-o-l-t.no
////
Skur 14
Holbergskaien 1, 5004 Bergen
4. - 6. juni 2021
alle dager kl. 12:00 - 18:00
Filmen varer i 15 min og vises i loop.
Innen film er innklippsbilder noe som brukes for å understreke en detalj: et nærbilde av en hånd som stjeler noe, eller en tikkende timer på en bombe. Det er en slags pekepinn fra filmskaperen, som retter oppmerksomheten mot et objekt eller en gest som på en eller annen måte er avgjørende for vår forståelse av handlingen.
Daisuke Kosugis nye kortfilm kan til tider virke som om den utelukkende er sammensatt av innklippsbilder. Her ser vi hverdagsgjenstander: en liten stein; et klissete sukkertøy i et lommetørkle; en lerretspose med japansk skrift på; en kopp av keramikk; et par filttøfler. Og så er det nærbilder av små gester og bevegelser, spesielt hender: som vinker deg til seg, avviser, som trommer en rytme om og om igjen... Alle disse bildene antyder en betydning, som om de bar på minner, mens den overordnede fortellingen pirrende unndrar seg fortolkningens grep. Som fortellerstemmen sier: «detaljer fra periferien gjentar seg om og om igjen, mens sentrum av hendelsen befinner seg et annet sted».
Det ser ut til å være minst tre handlingstråder i filmen: Vi ser en ung jente, tilsynelatende i et landlig Norge en gang midt på 1900-tallet. Vi ser en litt eldre japansk skolejente, også kledd i klær fra den samme tidsperioden, som gjemmer seg i en tunnel. Vi ser en androgyn person, kanskje i tjueårene, i et moderne hjem (et bad, et kjøkken). Hvem er disse personene? De ser ut til å tilhøre forskjellige steder og tider – har de i det hele tatt en felles historie? Fortellerstemmen er imidlertid ubestemmelig: den kan tilhøre en av personene på skjermen, eller alle, eller ingen av dem.
"All that goes before forget" er en film om repetisjon som i seg selv krever å sees flere ganger. Som fortellerstemmen sier: «hver dag skrider fram, litt etter litt, selv i sin gjentakelse.» Sakte, etter å ha sett den flere ganger, kan vi begynne å gi slipp på vårt ønske om én enkelt historie (et sentrum), og i stedet finne andre typer forbindelser: samklang mellom de ulike trådene av lyd og bilder, ekko av objekter og bevegelser, terskler og hindringer. Hvis det er flere sønderbrutte fortellinger som flettes sammen her, så er det kanskje det de har til felles: hullene i dem, det som er glemt. Dette peker også mot filmens tankevekkende tvetydige tittel, som ser ut til å gi to svært ulike mulige tolkninger: «alt som skjer før du glemmer», eller, «glem alt som skjedde før».
Kosugis tidligere verk har ofte tatt utgangspunkt i hans egen familiehistorie. Grundige undersøkelser av slektningers liv ble transformert, i hvert enkelt tilfelle, gjennom en kombinasjon av portrett, dokumentar, koreografi og fiksjon. All that goes before forget er også opprinnelig inspirert av en historie fra et familiemedlem – bestemorens beretninger om å overleve et bombeangrep i Japan under krigen – men så begynte han å finne koblinger mellom hennes vanskelige minner og minner fra mennesker med helt forskjellige livshistorier, inkludert hans egen. Den endelige filmen markerer en ny utvikling i arbeidet hans, og beveger seg dypere inn i fiksjonens verden som en måte å fundere på de hendelsene som kan definere et liv, samtidig som de utfordrer vår evne til å fortelle dem.
BIO Daisuke Kosugi
Født i Tokyo i 1984, bor og arbeider i Oslo. Kosugi arbeider med video, i kombinasjon med performance, tekst, lyd og skulptur. Han seneste separatutstillinger er ved Jeu de Paume i Paris; CAPC musée d’art contemporain de Bordeaux, Museo Amparo Puebla i Mexico og Fotogalleriet i Oslo. Kosugis arbeider har vært vist på en rekke ulike steder i Norge, og ved internasjonale institusjoner som Pompidou-senteret i Paris, Whitechapel Gallery i London og Bonniers Konsthall i Stockholm.
Tekst om utstillingen: Mike Sperlinger.
Filmen er et bestillingsverk for Volt og co-bestillere er MOMENTUM 11 – HOUSE OF COMMONS og The Museum of Contemporary Art Tokyo.
Filmen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Fond for lyd og bilde, Kulturrådet, OCA og Oslo Kommune via BOA – Billedkunstnerne i Oslo og Akershus. Daisuke Kosugi har mottatt Hordaland kunstsenters produksjonsstipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.
Programmet til Volt i 2021 er støttet av Bergen kommune, Kulturrådet, KORO (LOK) og Vestland fylkeskommune (KUP).
http://www-v-o-l-t.no
Event Venue
SKUR 14, Holbergskaien 1, Bergen, Norway