Name: Apollon InStore: SONDRE LERCHE // Two Way Monologue (20th Anniv.)
Start: 2024-12-21T18:00:00+01:00
Location: Nygårdsgaten 2A, 5015 Bergen, Norway

$Apollon InStore: SONDRE LERCHE \/\/ Two Way Monologue (20th Anniv.)$

Apollon InStore: SONDRE LERCHE
"Two Way Monologue" - 20-årsjubileum!
Solo minikonsert
21. desember kl. 18:00
Gratis inngang.
20-årsjubileumsutgaven av Two Way Monologue (remastret med bonusspor) slippes på vinyl 11. oktober -- samt Two Way Monologue og Avatars Of Love sangbøker! Sondre feirer dette med en eksklusiv solokonsert i butikken 21. desember.
Vel møtt!
Pre-order: https://edda.tigernet.no/artist/154312-sondre-lerche
.......
Presseskriv:
"SONDRE LERCHE FEIRER TJUEÅRSJUBILEET TIL TWO WAY MONOLOGUE MED REMASTRET, DOBBEL VINYLUTGAVE, SANGBØKER
Det vanskelige andrealbumet er som kjent et begrep som brukes når en ung artist har debutert med både kunstnerisk og kommersielt gjennomslag, og alt virvaret skal følges opp og forsvares. Artisten har hele livet på å samle trådene til debutalbumet, men ofte betydelig mindre tid til å skape oppfølgeren. Dessuten skjer det ofte i en tilværelse og et ungt liv som har forandret seg betraktelig på kort tid. Two Way Monologue, Sondre Lerches andre album, som kom ut for tjue år siden i år, sedimenterte på selvsikkert vis Lerches rolle som en av våre mest egenartede og elegante låtskrivere. Siden den gang har han utfordret og gjenoppfunnet både seg selv og sitt publikum flere ganger, ikke minst med sitt Spellemannprisvinnende dobbeltalbum Avatars Of Love fra 2022. Men det var med Two Way Monologue at han for første gang strakk seg mot den lekne og eksistensielle, musikalske nysgjerrigheten som har kommet mer og mer til syne siden.
Lerche var fast bestemt på å ikke gjøre en formel av brakdebuten Faces Down fra 2001, selv om produsentduoen HP Gundersen og Jørgen Træen ble med videre. Lerche skrev og spilte inn demoer til over førti sanger som mulige kandidater til Two Way Monologue. Enten det var på soloturneer i minivan på kryss og tvers av USA, eller som oppvarmingsartist for alt fra Air og Jason Mraz til låtskriverhelten Elvis Costello, jobbet Sondre konstant med fremtidens sanger, livredd for å stoppe opp og miste tråden.
Da Lerche innimellom slagene var hjemom Bergen hadde han nå også begynt å spille inn sangene selv på kammerset, noe som ble hørbart på Two Way Monologue i sanger som Love You, Track You Down, Wet Ground og It’s Our Job, der Lerches egne hjemmeinnspillinger utgjorde kjernen av den ferdige albumversjonen. Andre sanger illustrerte hvor samspilt han hadde blitt med sitt backingband. Flere av låtene ble først øvd inn og arrangert på lydsjekker eller i øvingslokalet, fordi Lerche ønsket en mer samspilt og pustende, bandorientert tilnærming, spesielt hørbart i låter som On The Tower, Stupid Memory, It’s Too Late og det episke tittelsporet.
Selv om mange av låtene fremdeles er umiddelbare og fengende, var det langt flere avstikkere og instrumentelle tankestreker på Two Way Monologue enn den relativt ryddige forgjengeren. Lerche forstod verdien av begge deler og spilte inn både en lang albumversjon av tittelsporet, og en kortere singelversjon som ble radiopublikummets første smakebit fra albumet. Energien i denne ganske umiddelbare hitlåten var dog ikke totalt representativ for albumet som helhet, der relasjonelle kvaler og ambivalente ballader dominerer (It’s Over, Maybe You’re Gone). Som på Faces Down bidro britiske Sean O’Hagan fra Lerches favoritter High Llamas med stryke- og blåsearrangementer, og trommelyden er utypisk tørr og jazzete for en utgivelse på en majorlabel i 2004.
Om prosessen sier Lerche selv: «Jeg følte stor trang til å utvide handlingsrommet i låtene, og i samspillet med bandet. Jeg ville ikke at det skulle føles for stramt, heller løst og ledig, med rom for å la tankene flyte litt, slik som på «Clube da Esquina»-platen til Milton Nascimento og Lo Borges, eller noen av Jim O’Rourke platene jeg hørte på. I denne søken etter ny frihet i musikken var det ikke alltid jeg kom i nærheten av det jeg strakk meg mot, men det oppstod ofte noe annet som ble med videre. Det er i ettertid vanskelig å si hva som frustrerte meg mest: det som fortsatt falt meg så lett, eller det andre, alt det jeg ikke helt visste hva var, eller som jeg ikke helt greide å finne. Men det var viktig for meg å ta grep og komme meg videre på mine egne premisser. Noen tekster skulle jeg nok ønske at jeg hadde gått et par runder til med før jeg spilte de inn, men jeg har med tiden greid å omfavne Two Way Monologue som den gode platen den faktisk ble, heller enn den jeg trodde og håpte jeg lagde der og da. Jeg var den siste som forstod at albumets åpenbare røde tråd var feilkommunikasjon og lengsel etter å bli forstått!»
I tillegg til at hele Two Way Monologue albumet nå har blitt remastret for vinyl, er jubileumsutgaven også utvidet med fire tidligere uutgitte låter fra samme era. Dette er sanger som havarerte underveis i prosessen på forskjellig vis.
You Are Impossible er nyinnspillingen av en låt Lerche tidligere i år fant i arkivet i form av en beskjeden solodemo fra januar 2003. Låten er produsert og arrangert av Lerches nåværende keyboardist Alexander von Mehren og bassist Chris Holm, som begge var gjengangere på Lerches konserter på denne tiden, nesten ti år før de omsider begynte å spille sammen.
September Something er låten Lerche opprinnelig så på som albumets hovedverk. Et over syv minutter langt forsøk på en fleipete men inderlig gjennomgang av livet så langt. Lerche ønsket å fange absurditeten i sin nye og etterlengtede, svært eksponerte artisttilværelse, men momentet glapp og låten ble aldri fullført. Siste del av låten fikk noen år senere nytt liv som endel av Lerches filmmusikk til Dan In Real Life, men September Something ble aldri utgitt. Før nå: lettere omskrevet og med ny vokal der 2024-Lerche harmonerer noenlunde med 2004-Lerche, i etterpåklokskapens navn, til en sekser fra Aftenposten!
Britiske Prefab Sprout var nok den største musikalske oppdagelsen som preget Lerche da han lagde Two Way Monologue, og på Rejection #5 får vi endelig høre Lerche med Prefab-bassist Martin McAloon på fretless bass. Innspillingen er en demo fra 2002 som forsvant inn i Lerches rikholdige arkiv. Det samme gjelder Weakest Spot, en sår og støyende låt Sondre spilte inn alene hjemme rett før nyttår 2002, men som strandet i øyeblikket og aldri ble med inn i det nye året. Den remastrede, digitale utgaven av albumet inneholder ytterligere fire tidligere uutgitte versjoner av nøkkellåter som Days That Are Over og tittelsporet.
Som om ikke det var nok har Lerche også laget en Two Way Monologue-sangbok, der du får akkordene akkurat slik han legger dem, tekster, noter og et lite essay om albumet og bonuslåtene. Sangboken er sammen med en tilsvarende bok for Avatars Of Love, de to første i serien The Sondre Lerche Songbook som til slutt vil omfatte hele katalogen.
I oktober turnerer Lerche atter en gang i USA i forbindelse med Two Way Monologue, og i november spiller han en liten håndfull eksklusive konserter i Japan. I desember blir det Two Way Monologue med strykekvartett i London, og 12. januar 2025 venter omsider Norge, med to omfattende karriereretrospektive konserter i Operaen.
Som forgjengeren Faces Down gikk Two Way Monologue rett til andreplass på VG-lista. Særlig Lerches kresne, amerikanske publikum mottok albumet som en følsom triumf, i samme åndedrag som samtidige album fra låtskriverkolleger som Sufjan Stevens og Rufus Wainwright. Two Way Monologue ble hyllet av Pitchfork, og kåret til et av årets beste album av Uncut Magazine, og Lerche ble behørig dekket av alt fra Rolling Stone og Playboy Magazine, til Teen Vogue og New York Times. Lerche og bandet opptrådte på Late Night with Conan O’Brien, og han avsluttet omsider et år med massiv, global turnering i omfavnelse med Nobel Fredskonsert-vertene Tom Cruise og Oprah Winfrey, side om side med Diana Krall og Tony Bennett i Oslo Spektrum. Two Way Monologues veier var uransakelige, og sangene gleder og forundrer den dag i dag."